Ikke noe nytt – men…

Du vet at du har en app for akkurat det? Nei, det vet jeg ikke. Og for det andre har jeg ikke så mange duppeditter uansett. Jeg har en mobb som jeg skriver meldinger med og ringer med, sånn av og til. Ikke er jeg på facebook, ikke twitrer jeg, ikke blogger jeg eller leser blogger for den saks skyld. Er du med i samfunnet i det hele tatt? Spør min venninne. Ja jo, jeg er vel det? Vet du ikke at du kan bli senil av ikke å følge med i tiden? Jeg vet ikke det heller jeg, så kanskje det er første skritt inn i glemselens rekker?

Ikke noe nytt tema akkurat dette her, men det er fremdeles noe underlig med tiden du. De samme menneskene som snakker om mindfullnes, yoga, meditasjon, tilstedeværelse, leve i nuet, er de samme menneskene som hele tiden skal være online med alt og det meste. Under samtaler, under et glass vin, ja da er det hodet ned i vesken så fort som rå er for å skru på den smarte som vet alt, som har løsninger på det meste, som kan finne togtider fort, som kan appe 10 minutters yoga på morgenen hvis du ønsker, som kan fikse en vater-app hvis du skal henge opp et bilde akkurat nå. Blir helt matt av spørsmålet jeg. Du vet at du har en app…..? Nei. Vil ikke vite det har jeg sagt. Jeg ønsker å være så lite som mulig foran alt som heter skjerm. Jeg vil ikke se alle de dumme bildene av en vinduskarm som har råtnet, en lampe som var til halv pris, en nyinnkjøpt sykkel. Er det ikke mulig å være til stede uten det apparatet som skal slå opp og finne bilder av alt som prates om?

Lurer på når det er stille i deres hoder, når det er ro i deres sjeler, når det er mulig å få kontakt med dem over tid, når det er mulig å være sammen med bare dem. Mindfulbiten må ha gått føyken et sted, å leve i nuet må ha mange betydninger. Det kan kanskje bety at nuet er å få inn all digital info på en gang – at det er selve nuet når man klarer det? Nuet kan mulig være når jeg har klart å konsentrere meg om mennesket foran meg i ti minutter, for så å konsentrere meg om alle de andre som banker på med lyd og pling de neste ti?

Jeg er til stede, jeg er sammen med deg, sier hun. Hun skal bare filme det hele, fotografere det hele, skrive kommentar om det hele, for så å legge det ut og inn i den tilgjengelige boken som er åpen for alle om du vil være venn og skriver tommelen opp. Tiden går. Hun mener hun er til stede. Hun mener hun har vært til stede for flere samtidig, fordi hun har lagt ut bilder av oss og fortalt om hvor vi er til flest mulig, om hvor fint vi har det på akkurat denne kafeen. Hvorfor refererer hun i vi-form? Jeg har sittet her, hun har sittet med mobilen sin. Snart senil? Ingen fare, sikkert en app som kan minne meg på at jeg er online og med uansett.

Anne-Margrethe Hovet