Ambres – en esoterisk lærer

Ord fra Ambres

"Dere kan kalle meg Ambres. Men hva jeg heter og hvem jeg er spiller ingen rolle, kun det jeg formidler har en betydning. Det jeg snakker om er ikke noe nytt. Dere kan kjenne innholdet, ofte uten å vite hvorfor, som om dere allerede visste. Og dere har helt sikkert vært i kontakt med det tidligere, bare i andre former og gjennom andre innfallsvinkler. Den esoteriske kunnskapen om mennesket og helheten har blitt formidlet og formidles på mange ulike måter, slik at den kan nå ut til så mange som mulig i den nye tiden. Men selve kildene som de ulike flodene, bekkene og de små vannrenner kommer fra, er den samme.

Mennesket setter mystikken ved siden av det vanlige livet, det hun kaller virkeligheten, og søker mystikken ved spesielle anledninger og ved spesielle plasser, der hun skaper seremonier og ritualer. Det som i seg selv er naturlig og en selvfølgelighet, forandres til noe forlokkende og hemmelig. Om dere kunne nærme dere det dere kaller hemmelig med et åpent sinn, vil det komme dere i møte og åpne dørene til alle sine hemmeligheter i stedet for slik det er nå, en kilde der mystikken utvikles til et ubetydelig tåketeppe. Alt som skjer har en årsak. Alt som kan sees, alt som kan høres, alt som eksisterer har en forklaring. Det dere fornemmer, aner eller tror dere ser, er også en del av virkeligheten. Men ta bort mystikken omkring alt dette. Det finnes ingen mystikk, bare uvitenhet.

Det samme kan sies om det mennesket kaller åndelighet. Åndelighet skiller hun også bort fra hverdagslivet. Hun snakker om et "åndelig liv", og til og med der skaper hun ritualer og seremonier. Hun tror denne åndeligheten skal utføres i bestemte lokaler og ledes av spesielle mennesker, og hun slår seg for brystet i sin åndelighet og setter seg over mennesker som ikke følger samme vei som hun selv. Åndelighet blir da noe som adskiller i stedet for noe som forener.

Selve ordet åndelighet burdet tas bort og erstattes med ordet medmenneskelighet. Det å være et medmenneske i de miljøene man går og arbeider i, er å bruke sin innlevelse, sin medfølelse og sin kjærlighet. Det er i aller høyeste grad å leve et åndelig liv!

Det er i hverdagen dere lever og fungerer. Det er der dere er omgitt av de som har noe å gi dere og som dere har noe å gi. Det er der dere har deres kamp og det er der dere berikes. Ikke skill mellom et åndelig liv og et hverdagsliv. Alt er en enhet.

Omkring det jeg formidler får det ikke dannes en forening, en sammenslutning eller liknende. Det skal være åpent og fritt for hver og en som vil ta del i det som gis. Den som lytter til meg og vil høre mer, ønsker jeg velkommen tilbake. Og den som hører meg og deretter velger å ikke komme tilbake, gir jeg min velsignelse. Da venter en annen lærer langs menneskets vei.

Dette er ingen religion. Religionen er menneskets måte å binde og forsteine det som gis henne. Denne formidlingen er motsatsen til forsteining, nemlig frihet fra dogmer, paragrafer, seremonier og forbud. Så den som søker en religion i det jeg snakker om, har i så fall kommet feil.

Det er så lett gjort, at det som vokser fritt og kjemper seg frem, tvinges ned mot marken. Dette er menneskets måte og stadig forsøke å gjøre det uforståelige forståelig. Hun vil trekke ned alt til sitt subjektive forståelsesnivå, i stedet for å se opp mot det nivået der hennes egen vishet venter på henne - som en skatt.

Menneskets mistenksomhet mot seg selv og andre er hennes største lenke. Som en fange går hun der med et tungt lodd bundet fast til fotlenken. Sliten sleper hun rundt på sin skyld, sin mistenksomhet og hele sin nedarvede forestillingsverden fra utallige generasjoner tilbake i tid. Jeg vil påstå at om hun bare ser ned på sin egen byrde og begynner å granske den nærmere,  så vil hun finne at den sterke lenken egentlig er en spindelvevstynn tråd og at det tunge, svarte loddet bare er en rød ballong.

Men mennesket må ville dette. Vil hun ikke, kommer hun til å bli værende i den Gamle tanken. Der kan hun i så fall finne den religionen hun søker. Men jeg selv og det jeg snakker om, skal ikke forbindes med noen som helst religion. Det jeg gir er kunnskap om livet. Jeg deler med meg av min Livskunnskap - og det er den jeg vil vekke opp i dere. La oss fortsette sammen og gi til mennesket alt det som tilhører Den Nye Tidsalderen".

Ambres

Ambres, 2017.12.16

Katarina Lövelius spilte inn en 20 minutters lang video med Ambres den 16.12.2017, der hun spurte diverse spørsmål. Hun har gitt Nya Ramstiftelsen tillatelse til å vise den her. Vi takker for det. Copyright: Vingkuriren.

Sture - Ambres instrument

"Jeg er født høsten 1939 i nordre Ångermanland. Min far var hva man kaller en "kronotorpare". En forpakter, som forpaktet jord fra staten (som ble kalt kronen, derav navnet). For mange av dagens moderne mennesker med TV, data, internett, mobiltelefoner og pixelkamera, kan nok min bakgrunn minne om attenhundre-tallet. Av og til føles det som jeg representerer en annen art som lever på overtid".

Les mer om Sture